Bildegalleri av karbonatomer

- Metan
- CH4

- Kokepunkt - 162'C

- Et karbonatom og fire hydrogenatomer.

- Et alkan.

-Etan

-C2H6

- Kokepunkt -89'C

- To karbonatomer og seks hydrogenaomer

- Et alkan

- Propan
- C3H8

- Kokepunkt - 42'C

- Tre karbonatomer og åtte hydrogenatomer

- Et alkan.

- Butan

- C4H10

- Kokepunkt 0'C

- Fire karbonatomer og ti hydrogenatomer

- Et alkan

- Pentan

- C5H12

- Kokepunkt 36'C

- Fem karbonatomer og tolv hydrogenatomer

- Et alkan

- Heksan

- C6H14

- Kokepunkt 69 'C

- Seks karbonatomer og fjorten hydrogenatomer

- Et alkan

- Heptan

- C7H16

- Kokepunkt 96'C

- 7 karbonatomer og 16 hydrogenatomer

- Et alken

- Oktan

- C8H18

- Kokepunkt 126'C

- Åtte karbonatomer og atten hydrogenatomer

- Et alkan

- Eten

- C2H4

- En doddelbinding

- To karbonatomer og fire hydrogenatomer

- Et alken

- Etyn

- C2H2

- En trippelbinding

- To karbonatomer og to hydrogenatomer

- Et alkyn

Lekse uke 47

3.5

a) Tegn en modell av et karbonatom med kjerne og elektroner.
- Karbonatomet har 6 protoner i kjernen.
- Karbonatomet har 6 elektroner.
- 2 i det innerste skallet.
- 4 i det yttersteskallet.

b) Hvor mange andre atomer kan ett karbonatom danne bindinger til samtidig?
- Karbonatomet kan bide seg til fire andre atomer samtidig, for det har bare fire armer.




3.8 Hvilken av påstandene nedenfor om hydrogenkarboner er sann?
A. Hydrokarboner inneholder vann.
B. Hydrokarboner er bygd opp av hydrogenatomer og karbonatomer.
C. Hydrokarboner er uorganiske forbindelser.
D. Hydrokarboner er bygd opp av hydrogenatomer, oksygenatomer og karbonatomer.

3.9
a) Bytt ut de kjemiske formlene nedenfor med stoffenes navn.
A. C2H6 = Etan
B. C4H10 = Butan
C. C8H18 = Oktan
D. C5H12 = Pentan

b) Hvilken del av navnet er den samme for alle stoffeneb i spørsmål a?
- Alle stoffene slutter på -an. Det vil si at alle er alkaner.

3.11
Hva betyr det at en væske er flyktig, og hva er den motsatte betegnelsen?
- En flyktig væske er en væske som fordamper lett. Det motsatte av dette er en viskøse, da er væsken seig.

Karbonatomets kretsløp

For lenge siden var jeg et karbonatom i et blad, bladet blåste ned en kald vårdag. Bladet råtnet og det kom bakterier og nedbrytere som brøt ned bladet. Jeg gikk fra stivelse som jeg var i bladet og over til en del av bakterien. I bakterien var jeg helt til den døde, da kom jeg ut i luften. Jeg slo meg sammen med to oksygenatomer, og vi ble da et karbondioksid monekyl. Vi "fløy" rundt i luften , og var ofte nær å lande men ikke før etter noen år landet jeg på et blad og der startet fotosyntesen. Jeg kom da inn i bladet og ble til stivelse igjen.

Så startet kretsløpet igjen.

Lekse uke 45

3.1
Nedenfor finner du tre rekker med stoffer. I hver rekke er det bare ett stoff som ikke inneholder karbon. Hvilke stoffer er det?
a)
Sukker, koksalt, propangass, alkohol, plast, soda(natriumkarbonat)
b)
Asfalt, kalkstein, karbondioksid, stivelse, tre, ammoniakk
c)
Rustfritt stål, blod, bronse, bensin,eddik, karbondioksid, bomull

3.2
a) Hva er et kunstig stoff?
- Det er et stoff som er laget i et labratorium, og ikke finnes i naturen.
b) Lag en liste med fem stoffer som du mener er kunstige. Sammenlikn med listene til de andre i klassen. Er dere enig om alle forslagene?
- Nylon
- Plast
- Neglelakk
- Stearin
- Fleece ( sånn som er i fleece-gensere f.eks)

Vannkrise i Oslo

Det er oppdagen giardia parasitt i noe av drikkevannet til Oslos borgere. Dette gjorde mange redde, og mange hamstret inn med kjøpevann. Mange personer er rammet, og det var mange som fikk vite det gjennom presse. Som f.eks: Sykehus.

Hva har skjedd/skjer i Oslo om dagene?

- Det er blitt funnet giardia parasitt i maridalsvannet. Dette vannet blir brukt av mange borgere i Oslo.

Så det ble en ganske stor krise.

Hvilke konsikvenser får dette?

- Man kan bli syke om man får i seg denne parasitten, men det som er rart er at det kan ta opp til 25 dager før det bryter ut. Man kan få mage problemer, som diare og magesmerter. Noen kan også få kronsike plager, som f.eks. utmattelsessyndrom.

Hvilke tiltak settes inn?

- Alle som skulle bruke vann fra springen måtte fosskoke det i 3 minutter før det ble brukt. Vannkoker og kaffetrakter var ikke bra nok. Man ble også frarådet å få for mye vann i munn, mens man dursjet.

Den 21. oktober ble vannet meldt friskemeldt og man kunne drikke vannet uten og være bekymret.

Lekse uke 42

1.16
Hva innebærer føre var-prinsippet?
- At man må tenke før man gjør noe. Det er lettere og fikse noe før det skjer en etter.
Eks: Vis en bonde sprøyter åkerne sine, vil jo grunnvannet vårt bli forurenset. Det er veldig vanskelig å gjøre noe med forurensnig i grunnvannet. Men om bonden hadde tenkt på dette før han sprøytet, kunne han finne en mer miljøvennelig måte.

1.17
Nevn de to viktigste stoffene som forårsaker eutrofiering(overgjødsling)
- Det er fosfat og nitrat.

Logg fra dagen på Karlsvika.

Tirsdag den 09. oktober skulle 10A på Karlsvika. Først ble vi delt opp i grupper, og sendt inn i klasserommet. Der gikk vi gjennom hva vi skulle gjøre første halv del av dagen. Også lærte vi litt om området her, og om fisker. Noe av det læreren snakket om var Tjernobyl ulykken, og alge invasjonen i oslofjorden. For senere på dagen skulle vi fylle inn navn på de forskjellige fiskene.

Etter at vi hadde vært inne i klasserommet i en halv til en time, gikk vi ut og fikk utlevert redningsvester. Noen av gruppene skulle da ut med motorbåten, mens noen skulle være på land får å finne ut temperaturen både i luften og i vannet, lufttrykket, vindstyrken, om det var mye eller lite skyer på himmelen og hvor bra sikt det var. Vi skulle også finne salt promillen til vannet. Det fant vi ut ved å måle med et sånn spesielt instrument som man helte vann på, også kunne man se inn i instrumentet(som en kikkert) og der sto det tall som viste hva promillen av vannet var. Etter en liten stund kom motorbåten tilbake og vi byttet, de som var på land gikk om bord i båten, og omvendt, Vi kjørte et lite stykke og tok opp rusen. Da vi kom på land igjen, måtte vi finne ut hva vi hadde fått og skrive det ned.

Så var det tid for lunsj, alle satt sammen og noen hadde med pølser de grillet på bålet. Vi hadde en halv times pause før vi skulle fortsette.

Etter pausen skulle vi møte oppe i klasserommet igjen. Da gikk vi gjennom hva vi skulle gjøre siste halvdel. Vi fikk også lære noen nye fiske sorter, sånn at det ikke skulle bli så vanskelig å finne det, om vi fikk det i garnet vi skulle ta opp senere på dagen. Vi lærte også litt om garn og forskjellen mellom dem.

Da vi var ferdig i klasserommet, dro halve klassen ut med båten mens den andre halv delen var igjen på land. Vi som var igjen på land, skulle se om vi hadde gjort alt det vi skulle ha gjort ferdig før lunsj. Da motorbåten kom tilbake, dro resten ut med båten. Da tok vi opp garnet, også måtte vi se hvor klart vannet var og fargen på vannet, da brukte vi en sånn hvit skive som vi tok lenger og lenger ned i vannet helt til vi ikke så den lenger. Da vi kom tilbake til land måtte vi skrive opp fangsten, også var det bare en ting igjen og det var å måle hvor høyt nettet var og hvor stor en maske var.

Da vi var helt ferdige, måtte vi rydde plassene vi hadde hatt tingene væres, og der vi hadde vært. Så gikk vi opp i klasserommet for siste gang denne dagen. Der kunne vi stille spørsmål om det var noe vi enda lurte på. Og lærerne fortelte oss litt forskjellig. Også når ingen hadde mer å si, var denne dagen over. Og vi kunne reise hjem.

Lærerne på Karlsvika denne dagen het: Leif og Sven Åge.

Vis dere vil se på resultatene vi fikk kan dere gå inn på denne siden: http://www.miljolare.no/karlsvika/